Her kan eg skrive litt om korleis dette var tenkt:-)Problemet er kanskje at teksten vert vanskeleg å lese - har brukt storleik 16... Kanskje for smått...
Fila er lagra som .png
onsdag 18. november 2009
fredag 30. oktober 2009
torsdag 24. september 2009
Web 2.0 er en populærbetegnelse på den nye situasjonen på World Wide Web med deltagerdrevne, interaktive nettjenester.
Med web 2.0 ønsker man å betegne den nye generasjonen sosiale nettjenester som har blomstret opp de siste årene, og som avhenger av aktiv deltagelse fra brukerne for å kunne ekspandere. Her inngår alt fra blogger tilwikier og sosiale nettverkstjenester. Grunntanken går med andre ord ut på å ta i bruk kollektiv intelligens, i den forstanden at vi som nettbrukere jobber sammen eller innenfor samme rammer fremfor løsrevet på egen hånd. Eksempler her er hvordan bloggen, med mulighet for tilbakemeldinger og tilhørende diskusjoner, eller profilsider hos tjenester har tatt over mye av markedet for de personlige hjemmesidene som hadde sin storhetstid rundt årtusenskiftet.
tirsdag 22. september 2009
Digital literacy?
søndag 20. september 2009
onsdag 2. september 2009
Stortingsmelding 11 2008-2009
Læreren har avgjørende betydning for elevenes læring i skolen. Gode lærere gjennomfører opplæringen med struktur og engasjement. De er faglig dyktige, gir relevante og rettferdige tilbakemeldinger og tilpasser opplæringen til elever og fag.
Dagens barn og unge vokser opp i et samfunn preget av en sterk og kontinuerlig strøm av informasjon og påvirkning. Skolen har sterk konkurranse om elevenes oppmerksomhet og læring. Elevene er ikke lengre bare forbrukere av medier, men har helt andre forutsetninger for selv å uttrykke seg og nå ut til mange gjennom bruken av sosiale medier på nettet. Brukervennlig informasjonsteknologi gjør det mulig for alle å bidra til strømmen av nyheter og nyhetsdekning.
Lærerutdanningsinstitusjonene må ta inn over seg den medie- og informasjons-teknologiske utviklingen og bidra til studentenes forståelse og bruk av disse.
Grunnleggende ferdigheter – å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy – skal integreres i arbeidet med alle fag. Undersøkelser viser at bruk av digitale verktøy i fag er en utfordring for mange lærere. Det er viktig at lærere kan vurdere relevans av og ta i bruk ulike medier i arbeidet med elevenes læring. Det innebærer også å kunne sette seg inn i etiske og juridiske problemstillinger ved bruk av mediene.
Elevene lærer bedre når de forstår hva de skal lære, og hva som forventes av dem. Det er derfor viktig at lærere utvikler og kommuniserer tydelige mål for opplæringen og kjennetegn på måloppnåelse, legger til rette for elevenes egenvurdering og gir tilbakemeldinger som elevene kan lære av.
Det er departementets vurdering at en lærerutdanning for trinn 1–7 normalt bør omfatte minst fire undervisningsfag. Fagkretsen kan likevel ha et skolerelevant fag på inntil 30 studiepoeng som ikke er undervisningsfag (for eksempel IKT, spesialpedagogikk eller norsk som andrespråk).
Lærerutdanningen for trinn 5–10 bør normalt ha tre undervisningsfag, hvert normalt på 60 studiepoeng. Ingen av dem bør være obligatoriske. Fagkretsen kan likevel ha et skolerelevant fag på inntil 30 studiepoeng som ikke er undervisningsfag (for eksempel IKT, spesialpedagogikk eller norsk som andrespråk).
Metodisk kompetanse: Faget pedagogikk og elevkunnskap skal ivareta utviklingen av den mer instrumentelle delen av læreryrket. Faget må fange opp praktiske pedagogiske og faglige problemstillinger som læreren står overfor i skolehverdagen. Faget må også ha et overordnet ansvar for at studentene, uavhengig av hvilke trinn og fag de velger, får den nødvendige kompetansen til å undervise elever i de grunnleggende ferdighetene definert i Kunnskapsløftet. Dette forutsetter tett samarbeid med fag- og praksislærere. Faget skal bidra til at lærerne kan gi tilpasset opplæring. Dette forutsetter forståelse for mangfoldet blant elevene, både i bakgrunn, faglige forutsetninger og i måter å lære på, og kjennskap til muligheter for å variere arbeidsmåtene blant annet gjennom god medie- og IKT-bruk og gjennom bruk av kreative arbeidsmåter og kulturelle uttrykk. Faget skal gi studentene kunnskap om bruk av kunst og kultur som læringsmetode.
En kartlegging av skolens bruk av IKT i undervisningen viser at det har vært en økning i læreres bruk av IKT. Men kartleggingen viser også at det tross denne økningen er et stort uutnyttet potensial i måten IKT brukes på. Mange tilgjengelige verktøy og funksjoner benyttes bare i liten grad. Lærerne bruker datamaskin særlig til administrative oppgaver og for- og etterarbeid, og mindre til undervisning, noe som betyr at IKT foreløpig ikke er integrert i alle fag.
Kjelde:
tirsdag 1. september 2009
mandag 17. august 2009
Digital kompetanse
ITU har definert digital kompetanse slik "Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper,
kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i
kunnskapssamfunnet (ITU, 2005)."
kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i
kunnskapssamfunnet (ITU, 2005)."
Anonymitet gir falsk trygghet for barna
–Å oppfordre barn og unge til å være anonyme på nettet kan bidra til mer uansvarlig og farlig atferd, skriver forsker Petter Brandtzæg på deltemeninger.no.
onsdag 12. august 2009
Ripssafta er sikra
Jammen vart det ripssaft i år også. To liter rein ripssaft får halde for i år, vi vart litt for seint ute med plukkinga til saft, og dermed var bæra overmodne. Mykje bær som heng rundt i hagane, så kanskje vert det ein tur for å ringe på døra til naboen.. Ripsgele og ripsdessert er allereie sikra - dei kom i frysaren før sommarferien.
No står blåbærplukking for døra - må nok litt til fjells for å finne fin bær. Men det er berre kjekt!
Abonner på:
Innlegg (Atom)